Jordreligionsmystikk gjennomsyrer akademia
Av Wesley J. Smith, 8. juli 2025. Oversatt herfra

"Naturrettighetsbevegelsen" har fylt miljøvern med uvitenskapelig mystikk. Til tross for - eller kanskje på grunn av - dette, fortsetter dens innflytelse å vokse ettersom geologiske egenskaper som elver, isbreer og fjell er blitt erklært ved lov som levende personer utstyrt med rettigheter. Eliteinstitusjoner som advokatforeninger -lenke, vitenskapelige og medisinske tidsskrifter, og storheter i FN -lenke, omfavner saken i økende grad.

Bilde 1. En 'levende' vulkan

I det siste eksemplet vil Cambridge Universitys nye politiske tidsskrift Public Humanities vie et nummer til å fremme naturens rettigheter. Fra kallet til artikler:
Vi må raskt endre måten vi forholder oss til naturen på. En av måtene å gjøre det på er å betrakte naturen som et rettighetssubjekt, som en levende enhet som har rett til å eksistere, bli respektert, oppfylle sin naturlige rolle uten vilkårlig innblanding og bli reparert når dens rettigheter brytes. Ecuadors grunnlov har for første gang i moderne lovhistorie anerkjent naturen som et rettighetssubjekt og kaller den også Pacha Mama (Moder Jord) [egentlig Inkaenes jordgudinne]. Dusinvis flere land har fulgt etter og anerkjent rettighetene til naturen gjennom dommer, lover eller resolusjoner. Synet på naturen som et vesen utvides i en rekke områder, fra kunst til filosofi og naturvitenskap.
Levende organismer - flora, fauna, mikrober og mennesker - gjennomsyrer absolutt naturen. Men naturen i seg selv er ikke levende. Luft er en del av naturen. Granittutspring er en del av naturen. Det samme er vulkaner. Det samme er sand. Cambridge University Press' oppfordring til lærd diskurs for å styrke naturens rettigheter er derfor basert på åpenbart uvitenskapelige premisser rett ut av Gaia-teorien -lenke som hevder at jorden er et levende vesen.

Tankene forbløffer
Dessuten er bevegelsen en direkte trussel mot menneskehetens velstand. Tenk på hva som ville skjedd hvis vi ble forbudt å blande oss inn i naturens "naturlige rolle". Det ville kvele vår evne til å trives ved bruken av naturressurser, uansett hvor ansvarlig de utvinnes.

Det er selvsagt poenget. Bevis på dette kan sees i emneforespørslene redaktørene ønsker å ta for seg:
"Hvordan bidrar [sic] urfolks filosofier, kulturer og levesett til forståelsen av naturen som et rettighetssubjekt eller som et levende vesen? ...
Hvordan forsterker urfolks verdenssyn naturens rettigheter?"
Igjen med urfolks visdom -lenke! Ingenting imot slike kulturer, men de er førindustrielle, førelektriske og førvitenskapelige. Selv metodene som ble brukt av de fleste avanserte urfolksnasjoner med store byer, ville ikke være i stand til å støtte moderne industriøkonomier, transportinfrastrukturer, kommunikasjonsnettverk, sanitærmetoder osv.

Bilde 2. Hvor stammer rettighetene fra?

Muliggjøring av modernitet

Faktisk ville "naturrettigheter" hindre utvinningen av ressurser som gjør modernitet mulig, som indikert av et av temaene som skal diskuteres:
"Lokal motstand mot utvinning eller initiativer mot olje, gruvedrift, industrielt landbruk og lærdommene som andre samfunn i motstand over hele verden har lært."
Og det er antikapitalistisk:
Hva er forholdet mellom kapitalisme og naturrettigheter?
Hva er de mest bemerkelsesverdige kjennetegnene ved antropocene og dens effekter på naturen?"
Merk at det ikke er noen omtale av å utforske de dårlige miljøresultatene til marxistiske samfunn. Faktisk har naturrettighetsforkjempere, så vidt jeg vet, aldri kritisert de elendige miljøresultatene til kommunistiske diktaturer.

Bilde 3. Akademia går mot egne regler -sjekk pkt. 2

Hvorfor er denne spesielle innkallingen til artikler viktig?
Den er viktig fordi den kommer fra et av de viktigste universitetene i verden. Fordi den illustrerer hvor dypt jordreligionsmystikk har gjennomsyret mainstream miljøforkjempere, og faktisk hvordan den rettferdige saken om å beskytte naturen på en rimelig måte har blitt kooperert inn i en radikal internasjonal bevegelse for å undergrave vestlig sivilisasjon og undergrave jødisk-kristne moralprinsipper basert på menneskelig eksepsjonalisme. Radikale "det vil aldri skje her"-politikker blir altfor lett transformert fra utkanten til aksept blant hovedstrøms-eliten.
De fleste tar fortsatt ikke "naturrettigheter" på alvor fordi det er åpenbart irrasjonelt. Men det er en stor feil. Bevegelsesaktivister er forpliktet til sin sak, som utvikler seg i et akselererende tempo. Med mindre de som har makten til å blokkere denne bevegelsen begynner å følge med, kan nyhedensk mystikk vinne kampen.

WESLEY J. SMITH
Leder og Senior stipendiat, Senter om menneskelig eksepsjonalisme

Wesley J. Smith er styreleder og seniorstipendiat ved Discovery Institutes senter for menneskelig eksepsjonalisme. Wesley er en bidragsyter til National Review og er forfatter av 14 bøker, de siste årene med fokus på menneskeverd, frihet og likeverd. Wesley har blitt anerkjent som en av USAs fremste offentlige intellektuelle på bioetikk av National Journal og har blitt hedret av Human Life Foundation som en "Great Defender of Life" for sitt arbeid mot selvmord og eutanasi. Wesleys siste bok er Culture of Death: The Age of "Do Harm" Medicine, en advarsel om farene for pasienter ved den moderne bioetikkbevegelsen.

Krysspostet på National Review

.
Oversettelse,via google oversetter, og bilder ved Asbjørn E. Lund